Samling 4. Om Adam og anatomi…..

 

Takk for sist!

Det fins ikke snarveier for å lære seg tegning eller alt annet som kan være ”kunst”.  For å gjøre ting på det område gjelder det ikke om å imponere seg selv eller andre, men det dreier seg om å utvikle evnen som sitter i oss, som lar oss få innblikket i natur, i ting, i vårt indre liv. Håndverket er det som hjelper oss.

Da Gud sa til Adam at han skal gi navn til alle ting og dyr (alt som lever), var det ikke det ”ytre navn” som er forskjellig i ulike språk. Det gjaldt om å ”bli kjent” med alt som fins på jorden, skapningen, gå inn i dypet av objektet. Så da er blomsten ikke bare en blomst, men bærer av livsmysteriet. Og det er ikke selve blomsten vi er interessert i, men det som holder den i live: skjønnheten og dødsprosessen sier oss noe om det substansielle, det som forblir i blomsten. Tror jeg.

Dere ”gir navn” til det dere ser mens dere observerer og samler informasjonene om objekter med blyant eller pensel i hånden. Det er en slags beundring av det som ER.

Så lenge dere har glede av å gjøre ting og vilje til å lære noe nytt, så lenge blir det noe verdifullt i seg selv.  Og det at læreprosessen er lang blir ikke til hindring for gleden.

Det er som å lære å spille et instrument: det må være glede av å høre på lyden, finne den. Etter hvert blir spillet mer harmonisk, flytende til slutt.

Noen ganger kreves det at man tvinger seg litt i begynnelsen, disipline. Senere blir det bare bedre.

Vi snakket om menneskets kropp.

Viktig å huske: all slags kroppsbygning er proporsjonale – litt tynnere eller tykkere – forblir de proporsjonale uansett. For Gud er mester i proporsjonene. Bare at folk noen ganger har sine veldig sterke meninger om hva som er pent og hva som ikke er det.  Vi befinner oss i en verden som har sine forestillinger og sin kanon når det gjelder skjønnhet. Men – for å prøve å se på tingene som de er, må vi nesten fornekte våre kanoner og se på alt på ny – som et barn. Små barn oppdager først det indre smilet hos dere, det som gjør at deres ansikt viser følelser….å tegne er å være som et barn igjen: åpne og villig å lære noe nytt, nysgjerrig…ikke tenke at man har nok kunnskap, men at man alltid kan få mer av den.

Det er akkurat som i livet. Folk som vet alt er usedvanlig kjedelige.

Jeg oppmuntrer dere til individuelt arbeid mellom samlingene hvis det er mulig: man arbeider på en annen måte når man er for seg selv enn i en gruppe.

Neste gang blir vi kjent med en grafisk teknikk som heter ”monotypi” . Ta med vanlig kopi papir hvis dere har.

Vi treffes på onsdag, kl.19.30

De som vil, kan komme på søndag til søstrenes bibliotek og jobbe der så lenge de vil – jeg kommer ”på besøk”også, så det er mulig å spørre om ting, eller vise deres tegninger, bilder.

 

På gjensyn!

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s