Amaryllis


Tidlig morgen da jeg kom inn i kapellet, fant jeg en av amaryllisene som pryder alteret knekket, og blomstene hang som et tungt hode mellom altfor små armer.
Jeg tok den og klippet stilken kort, satte den i en vase og flyttet den til tabernakelet.
Så tenkte jeg: hver gang vi knekker, svikter, er maktesløse, så står vi/flyttes/ nærmere Kristus, for da vet vi og kjenner at vi trenger Ham.
En av samtalene jeg hadde med Sr.Mildri kom opp i minnet: » Ikke når vi er rene og pene, Dana, men når vi ligger i støvet – da er vi Gud nærmest» – sa hun.

 

 

 

….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s