31. søndag i det alminnelige kirkeår (år C)

1. lesning

Visd 11,22 -12,2
Du miskunner deg over alle, for du elsker alt som er til
Herre, fordi du makter alt, miskunner du deg over alle. Du bærer over med menneskenes synder så de kan omvende seg. For du elsker alt som er til, du vemmes ikke over noe av det du har skapt – hvordan skulle du kunne skape noe du hatet? Hvordan skulle noe kunne bestå som du ikke ønsket?
Eller hvordan skulle noe bli holdt oppe som ikke var blitt til ved din befaling? Men du lar alle ting bestå, Herre, for de er dine, og du elsker alt som lever.
Din uforgjengelige Ånd er i dem alle. Du tukter varlig dem som faller i synd, og rettleder dem ved å minne dem om det de har forbrutt, så de kan vende seg fra det onde og tro på deg, Herre.

Responsoriesalme

Sal 145 (144),1–2. 8–9. 10–11. 13cd–14
Omkved: Jeg vil opphøye deg, min Gud, min Konge.
Jeg vil opphøye deg, min Gud, min Konge,
love ditt navn i all evighet.
Fra dag til dag vil jeg love deg,
evig og alltid prise ditt navn.
Nådig og barmhjertig er Herren,
langmodig og rik på miskunn.
Herren er god mot alle,
hans miskunn favner hele hans verk.
All skapning priser deg, Herre,
dine hellige lover deg.
De forkynner ditt rikes ære,
taler om din veldige makt.
Herren er trofast i sine ord,
hellig i all sin gjerning.
Herren støtter den som faller,
han reiser den som er knuget ned.

2. lesning

2 Tess 1,11–2,2
Kristi navn vil gjennom dere få lyse i sin herlighet, og dere bli forherliget gjennom ham
Brødre, vi ber stadig for dere, – vi ber om at Gud må gjøre dere verdige til det kall dere har fått, om at han gjennom sin kraft lar den vilje dere har til det gode, få utfolde seg helt, sammen med den tro som virker i dere. Slik vil vår Herre Jesu Kristi navn gjennom dere få lyse i sin herlighet, og dere bli forherliget gjennom ham – for slik er vår Guds og vår Herre Jesu Kristi nåde.
Hva nå angår vår Herre Jesu Kristi komme, da vi alle skal samles, sammen med ham, – da har vi en bønn til dere, brødre: La dere ikke skremme eller bringe ut av fatning, hverken av åndsprofetier eller annen tale, eller av noe brev som skulle være kommet fra oss, om at Herrens dag er inne.

Halleluja

Joh 3,16
Halleluja. Så høyt elsket Gud verden at han gav sin enbårne Sønn. Alle som tror på ham, har det evige liv i eie. Halleluja.

Evangelium

Luk 19,1–10
Menneskesønnen er kommet for å oppsøke og frelse det som var gått tapt

På den tid gikk Jesus inn i Jeriko og vandret gjennom byen. Der var det en mann som het Sakkeus; han var sjef for tolloppkreverne og en rik mann. Han prøvde å få se Jesus, men han var for liten av vekst og kom ikke til for folkemengden. Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre for å få se ham, på et sted hvor Jesus måtte komme forbi.
Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til Sakkeus: «Sakkeus, skynd deg ned! For i dag tar jeg inn hos deg.» Da klatret Sakkeus ned så fort han kunne, og tok gledesstrålende imot ham. Folk så det og ble forarget over at han tok inn hos en syndig mann.
Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: «Herre, halvdelen av mitt gods vil jeg gi til de fattige, og har jeg presset for meget av noen, skal han få firedobbelt igjen.»
Da sa Jesus til ham: «I dag er frelsen kommet til dette hus, – for også han er en Abrahams sønn! Og Menneskesønnen er jo kommet for å oppsøke og frelse det som var gått tapt.»

KOMMENTAR:

«Sakkeus, skynd deg ned! For i dag tar jeg inn hos deg.»

Jøder trodde at det bare var profetene som kunne kjenne ditt navn.
Jesus kaller Sakkeus ved navn og inviterer seg selv til ham.

På hebraisk betyr ”Sakkeus” ”den rene”.
Det er ikke det samme når andre mennesker kaller på deg, og når ”Han som elsker alt som lever” sier deg hva du heter.

Sakkeus var liten av vekst, leser vi. Men på det området betydde det at han var mindre enn 150 cm høyt. Det er ikke snakk om variasjon i høyden, men helst: at Sakkeus manglet noe. Han har sett det. Han var klar over det. Han var liten av vekst hele sitt liv. Hvorfor ønsket han å være rik? Kanskje ikke på grunn av at han var pengekjær? Mennesker ser det ytre, men Gud ser det indre. Det er veldig kjent fenomen at vi kompenserer for det vi tror at vi ikke har, på forskjellige måter.

Morbærtre lignet på fikentre: det hadde mange lett tilgjengelige grener som var lette å klatre i. Sakkeus var liten av vekst, men sterk i beina: han løp FORT i forveien for Å SE. Vi vet ikke hva drivkraften var. Kanskje vil han spørre Kristus om å gjøre ham høyere?

Det å måtte klatre i tre for å kunne se bedre, er i seg selv ydmykende for en mann. Men han gjorde det likevel. Det var et stort ønske om Å SE. Men hans lille vekst ga ham mulighet å se mer enn de andre: fra treet så han mer. Men ennå viktigere: han ble SETT. Sett endelig. Sett annerledes på.

SAKKEUS BLE LAGT MERKE TIL, Han ble SETT. Lillemannen ble sett av Kongen. Vi leser om Kristus’ blikk andre steder i Evangeliet: at det var kjærlighets blikk. Akkurat det Sakkeus manglet. Å bli sett ikke etter gjerninger, men etter det som var på dypet av hans hjerte: det er kanskje en tilfeldighet at hans navn er ”den rene”?

Sakkeus resiterer sine synder i det offentlige indirekte, det vil si: gjennom hans vilje til å betale alt og mer enn det han skylder. Det Sakkeus vil betale tilbake, var mye mer enn det fariseisk lov krevde av dem som ble tatt på fersken i tyveri, og i tillegg måtte det være flere som kunne vitne om tyveri. Det offentlige skriftemåle skjer som en slags renselse for alt det han måtte skylde.

I den jødiske oversettelse av Bibelen leser vi at ”Sakkeus har reist seg og sa til Kristus”. Det kunne tyde på at før var han på kne: kanskje i hans selverkjennelse, men kanskje også falt han på kne foran Kristus som kjente hans navn?

Konfrontasjon med Sannheten pirker ikke bare ut det som er galt i våre liv. Konfrontasjon med Sannheten sier oss først og fremst at vi er høyt elsket av Han som vil frelse oss, og samle alle som ble tapt.

Kristus sier til slutt: ”I dag er frelsen kommet til dette hus /…/” På hebraisk ordet ”frelsen” lyder ”Jeshu ´a”, det vil si, jentenavn tatt av ordet Joshua.
Enda et ordspill som Bibelen er full av.

Kristus har invitert seg selv til Sakkeus ikke for å henge ham ut i folkemengden, men for å frelse ham.

Nå står Sakkeus foran Sannheten og ser at han må løfte hodet langt opp for å kunne se Kristus i øynene: og Kristus BØYER SEG for at Sakkeus skal kunne se Ham. Nå er hans lille vekst blitt til hans glede: for Kristus har SETT ham, ga et ny mening til hans navn og renset ham for synd.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s