29. søndag i det alminnelige kirkeår (år C)

1. lesning

2 Mos 17,8–13
Så lenge Moses holdt hånden i været, hadde israelittene overtaket
I de dager kom amalekittene til Refidim og begynte strid med israelittene.
Da sa Moses til Josva: «Velg deg ut mannskap, dra avsted og kjemp mot amalekittene! I morgen vil jeg stille meg øverst på haugen med Guds stav i hånden.» Josva gjorde som Moses sa, og tok opp kampen mot amalekittene. Samtidig steg Moses, Aron og Hur opp på toppen av haugen.
Da gikk det slik til at så lenge Moses holdt hånden i været, hadde israelittene overtaket. Men så snart han lot hånden synke, var amalekittene de sterkeste. Men så begynte Moses å bli trett i hendene. Da fant de en sten og la den til rette for ham; den satte han seg på, og Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side. Så var hans hender støe helt til solen gikk ned. Slik vant Josva over amalekittene og deres hær med kvasse sverd.

Responsoriesalme

Sal 121 (120),1–2. 3–4. 5–6. 7–8
Omkved: Vår hjelp er i Herrens navn,
han som skapte himmel og jord.
Jeg løfter mine øyne til fjellene,
hvorfra skal hjelpen komme?
Min hjelp kommer fra Herren,
han som skapte himmel og jord.
Din fot lar han ikke vakle,
han som vokter deg, sover ikke.
Nei, han som verner Israel,
hverken blunder eller sover.
Herren er din vokter.
Han er verge ved din høyre hånd.
Solen skader deg ikke om dagen,
månen ikke om natten.
Herren bevarer deg mot alle farer.
Herren bevarer din sjel.
Herren bevare din inngang og din utgang
fra nå av og til evig tid.

2. lesning

2 Tim 3,14–4,2
Måtte gudsmannen stå fullt rustet og rede til innsats for det gode
Min kjære, stå fast i det du har lært, og som du er blitt overbevist om; du vet hvem du har det fra. Og dertil har du jo fra din spede barndom av fått kjennskap til De Hellige Skrifter; der ligger den visdom som kan føre deg til frelsen, gjennom troen på Kristus Jesus. Og slik har hvert eneste skrift som Gud har inspirert, sin nytte: Til å undervise om sannheten og gjendrive villfarelser, til å veilede og oppdra oss til et rettvendt liv – slik at gudsmannen kan stå fullt rustet og rede til innsats for det gode.
Inntrengende formaner jeg deg, for Gud og for Kristus Jesus, for ham som skal dømme levende og døde, for ham som skal komme til syne og opprette sitt rike: Forkynn budskapet, og vær alltid på pletten, i tide som i utide. Vis hver og en til rette, snart med strenge ord, snart med oppmuntrende, og med all en lærers tålmodighet og autoritet.

Halleluja

Hebr 4,12
Halleluja. Levende og virksomt er Guds ord;
det dømmer hver bevegelse, hver tanke i hjertets innerste. Halleluja.

Evangelium

Luk 18,1–8
Skulle ikke Gud gi sine utvalgte rett, de som roper til ham
På den tid fortalte Jesus disiplene en lignelse, om at de alltid skulle be og aldri gå trett: «I en by var det en dommer som hverken fryktet Gud eller hadde respekt for noe menneske.
Men så var det en enke der i byen, og hun kom gang på gang til ham og sa: ‘Gi meg rett overfor min motpart.’
Lenge ville han ikke vite av det, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg hverken frykter Gud eller har respekt for noe menneske, så volder denne enken meg slikt bryderi at jeg får gi henne rett, ellers ender hun med å plage livet av meg.’»
Og så sa Herren: «Dere hører hva denne falske dommeren sier! Og så skulle ikke Gud gi sine utvalgte rett, de som roper til ham dag og natt, selv om han synes å gi seg tid?
Jo, jeg sier dere: Han skal snart nok gi dem deres rett! – Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»

KOMMENTAR
I dagens Evangelium gir Jesus oss en enke som eksempel for utholdenhet i bønn.
En kvinne som ikke hadde en mann som kunne ta seg av henne, beskytte og forsvare henne i det patriarkalske samfunnet, hadde ikke stort valg: for selv å overleve og – i tilfellet hun hadde barn – forsikre barnets liv, måtte hun gå gjennom mange prøvelser: slik lærte hun om utholdenhet og tro.
Det var på ingen måte en svevende type av en kvinne som sto over realitetene.
Hvor sterk en enke måtte ha vært ser vi i Guds Mor Marias oppførsel, i måten hun kommuniserer med Jesus på når de deltar i bryllupet i Kana. Jesus svarer på folkets behov som hun, mor og enke utrykker. (vann ble til vin= vannets dåp blir til Kristi blod, Kristi offer) Maria er overhodet ikke sjenert: hun ser behov og mer eller mindre indirekte ber om hjelp: det er akkurat det vi ofte mangler: utrykke våre behov. Kanskje fordi det vi interpreterer som ydmykhet, nettopp er mangel på det.
For ydmykhet er å vite hvem Gud er og hvem vi er i forhold til Ham. Derfor sier Kristus: ”be, så skal dere få”. Guds barn.
En enke, Guds Mor Maria, er det beste eksempel på hva betyr det å be alltid og aldri gå trett. Maria, siden hun ble gravid, var ALLTID med Kristus. Siden, da Han ble født, hele hennes liv, som de fleste foreldres liv, dreide seg rundt barnet. I Nasaret var det mye å gjøre, passe på og ta ansvar for. Vi vet ikke hvordan hun hadde det: kanskje var det rykter om henne, og hun ble sett som alenemor som han stakkar Josef har tatt seg av. En ting er sikkert: Maria gikk aldri fem centimeter over bakken. Kanskje tiden etter at Josef døde, herdet henne mest.
En annen enke: hun som ga to mynter, alt det hun hadde å leve av. To mynter. Det er som legeme og sjel, liv og død, det vonde og det gode.

Å be alltid. Hva er det Jesus mener?
Vi kan be mye og meditere flere ganger daglig, men fremdeles fremstå som de rike foran Gud.

I første lesning ser vi et bilde av Moses som gradvis mister kraften i hendene mens han ber. Hendene er et symbol på det menneske kan gjøre selv.
Mennesket som står med hendene i været er lik Jesus som på korset viser oss veien til fullstendig overgivelse til Gud.
Moses vil så gjerne holde ut, men klarer det ikke selv. Fysiske, og kanskje psykiske, emosjonelle krefter forlater ham.

Moses klarer det til slutt, men ikke alene: for det første, Aron og Hur la en sten til rette for ham som han kunne sette seg på. En stein, et berg, er et symbol på noe bestandig, noe en kan stole på. Noe som er høyere enn bakken. Man setter seg også på en stein under vandring for å hvile. Hvile på noe som er solid.

Det er en ting jeg vil påpeke her: Når Moses ikke har krefter igjen, gjør de to andre alt for å hjelpe ham. De begynner ikke å krangle om hvem som kan ta hans plass, for eksempel, men de hjelper ham. Slik står de alle tre for samme sak: TRE. Ikke to, ikke fire, men TRE.
Vi vet at Kristus er ”den nye Moses”, at Moses var Hans prefigur.
Slik ser vi mer i det bildet av de tre som ber sammen: for bak Jesu Kristi Offer står både Far og Den Hellige Ånd. Alle tre enige om det de utfører for mennesket: tre personer, men en Gud. Ekte felleskap.
Det som binder Moses, Aron og Hur sammen er VILJEN til å vinne over amalekittene.

Hvordan be ”alltid”.
Det ser ut som om kjernen i bønnen som varer alltid, som alltid holder hendene oppe, er tillit til Gud som VIL gi, bare vi BER Ham om det.
I Siraks bok leser vi:
” Ve de redde hjerter og de slappe hender,
ve den synder som går på to veier!
Ve det motløse hjerte!
Fordi de ikke tror, skal de ikke finne vern” /Sirak 2, 12-13/

Tillit til Gud som må få lov å bestemme hva vi trenger for å omskape våre hjerter slik at de begynner å etterligne Jesu Kristi Hjerte, Marias Hjerte:
Milde, ydmyke, utholdende, radikale i troen.
Den dagen Eva og Adam har vist mangel på tillit til Gud, er oss her og nå.
Våre liv er en vandring mellom tillit og mistillit.
Adam og Eva har bare åpnet dørene til mistilliten, men om de står oppe for oss, eller er godt lukket til, er vårt valg. En holder disse dørene litt åpne, en annen – på vidt gap.

Jesus understreker det ofte etter å ha helbredet noen: ”din tro har frelst deg”

Det var mange enker i Israel da Elias levde, men han ble sendt til en enke i Sarepta i Sidons land.
Igjen: hvorfor till henne? En enke?

Hvorfor er enker så sterke kvinner? Hvorfor tas de så ofte som eksempel på et menneske som vet å kjempe og kan holde ut så mye?
Kanskje: fordi en enke ofte har barn hun må ta seg av. Når det står om andre menneskers liv, ikke bare ens eget, er det lettere å slippe taket, be om hjelp, ydmyke seg, til og med å tråkke på vårt eget ”ego” for å gi mat til barn som betyr alt for meg?

”En gang mamma, alltid mamma”, sies det. Så var det ikke annerledes med Guds Mor Maria:
tar du imot Jesus i ditt hjerte, bærer Ham med deg overalt i din sjel, gir Ham alt det Han trenger for å vokse i deg, for en gang å bli født til Himmelen i deg… det er å be alltid: Å bære Kristus i deg og kjempe for Hans liv, hvis det trengs.
Altså, til deg selv og til andre:
”forkynn budskapet, og var alltid på pletten, i tide som i utide. Vis hver og en til rette, snart med strenge ord, snart med oppmuntrende, og med all en lærers tålmodighet og autoritet.”

Amen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s