27 alm.uke søndag år c

1. lesning

Hab 1,2–3; 2,2–4
Den rettferdige skal leve ved sin tro
Hvor lenge, Herre, skal jeg rope uten at du gir meg svar, klage og skrike til deg om vold uten at du frelser? Hvorfor lar du meg se urett og være vitne til ulykke? Jeg ser bare ødeleggelse og vold, det kommer til strid og trette.
Da gav Herren meg dette svar: Skriv synet opp, riss det inn på tavler, så folk kan lese det lett! For synet venter på sin tid, det jager mot enden og slår ikke feil. Om det drøyer, så bare vent! Det kommer sikkert og uteblir ikke. Se, frekk og uærlig er han. Men den rettferdige skal leve ved sin tro.

Responsoriesalme

Sal 95 (94),1–2. 6–7. 8–9
Omkved: Lytt til Herrens røst i dag,
forherd ikke deres hjerter.
Kom, la oss juble for Herren,
rope av glede for Gud, vår Frelser!
La oss tre frem for hans åsyn med lovsang,
synge hans pris med salmer.
Kom, la oss tilbe og kaste oss ned,
knele for Herrens, vår skapers åsyn.
For han er vår Gud.
Vi er det folk han fører, den hjord han leder.
Lytt til hans røst i dag,
forherd ikke deres hjerter
som på fristelsens dag i ørkenen,
da deres fedre satte meg på prøve,
skjønt de hadde sett min gjerning.

2. lesning

2 Tim 1,6–8. 13–14
Skam deg ikke over vitnesbyrdet om vår Herre
Kjæreste, jeg legger deg på hjerte å vekke kraftig til live den Guds nådegave som gjennom min håndspåleggelse er nedlagt i deg. Når Gud gir oss sin ånd, er det jo ikke feighet han inngir oss, men styrke, kjærlighet, herredømme over oss selv. Så skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre, eller over meg som er hans fange, men ta din del av de lidelser vi må bære for Evangeliet, med den styrke Gud gir deg.
Hold alltid for øynene det du har hørt av meg, for det er den sunne lære, og la deg veilede av det, i den tro og kjærlighet som er vår gjennom Jesus Kristus. Og bevar den skatt som er blitt oss betrodd, med hjelp av Den Hellige Ånd som bor i oss.

Halleluja

1 Pet 1,25
Halleluja. Herrens ord blir stående i evighet.
Og det er nettopp dette ord som er blitt dere forkynt i evangeliet. Halleluja.

Evangelium

Luk 17,5–10
Hvis dere hadde tro!
På den tid sa apostlene til Herren: «Gi oss større tro.»
Og Herren svarte: «Hvis dere hadde tro, om så bare som et sennepsfrø, da kunne dere ha sagt til dette morbærtreet: ‘Rykk deg opp og slå rot i havet, –’ – og det ville ha lystret dere!»
«Sett at en av dere har en tjener som er ute og pløyer, eller gjeter. Sier han da til ham, når han kommer hjem fra marken: ‘Vær så god, kom nå og sett deg til bords?’ Nei, han sier: ‘Gjør i stand aftensmat, og gjør deg så klar og vart meg opp mens jeg spiser. Etterpå kan du få spise selv.’ Og har han så noen takk til sin slave, fordi han gjør det han blir pålagt? Neppe!
Men slik skal også dere si, når dere har gjort alt dere har fått befaling om: ‘Vi er unyttige tjenere, vi har bare gjort hva vi var skyldige å gjøre.’»

KOMMENTAR:

I dagens evangelium bruker Jesus Kristus to slags trær som eksempel for å lære oss noe om troen. Det første er sennepstreet, konkret: sennepsfrøet.
Det andre er – morbærtre.
Vi vet at sennepsfrø er veldig lite – i Markus-, Lukas-, og Matteus-evangeliet sammenligner Jesus Guds Rike med ett sennepsfrø som – når det en gang finner god jord, vokser så stort at fuglene bygger sine reder i grenene.

Et tre vokser ikke på en dag. Det treet trenger mest av alt er tid.

Morbærtreet er godt kjent for et velutviklet rotsystem som vever seg inn i jorden i alle retninger. Av den grunn er det vanskelig å rykke opp.

Hvorfor sier Kristus at vi skulle si til morbærtreet at det skulle ”rykke seg opp og slå rot i havet”. En ting er at noen skal rykke opp et tre, en annen ting at en skal kommandere at treet selv skal rykke seg opp.
Og – ikke for å plante seg i et annet jordstykke, men slå rot i havet!
Hva er det havet står for?
I Bibelen har havet mange, ofte motsatte betydninger.
Havet er det ukjente, den kraft som ikke kan styres av mennesket, uendelig, uten grenser, et dyp som inneholder alle slags skapninger som ikke kan leve utenfor havet.
Skapninger som ikke kan sees og beundres mens vi står på land.
Men hva skulle morbærtreet gjøre i havet? I et miljø som ikke er naturlig for et tre? Hvordan kunne røttene kunne finne noe å feste seg på?
Hva er det Kristus ville si med det? Kanskje – at det ikke trengs å slå rot i det hele tatt? At – hvis du er rettferdig så skal du leve av din tro? Betyr det at den som ikke lever av sin tro er urettferdig?
Hva betyr det egentlig å være rettferdig?

Nøkkelen finner vi i første lesning, i Habakkuks klage til Gud.
Habakkuk sier: ”Jeg ser bare ødeleggelse og vold”
Det er sannsynligvis ikke det samme som Gud ser.
Habakkuk; trøtt av det korrumperte systemet han må fungere i, trøtt av å se sosial og økonomisk urettferdighet, trekker riktige konklusjoner av det HAN SER. Men det han mangler er TRO.

En kristen må være en realist.
Men det er ikke nok.
En kristen må være en realist med overnaturlig tro, overnaturlig blikk.
Jo dypere du erfarer urettferdighet både inne og ute, i deg selv, din neste og i samfunnet, jo mer skal du kjempe for din tro. Tro som ikke har røtter i jorden, men i havet.
Denne troen som er sann og rettferdig og guddommelig, må ikke slå rot i våre forestillinger, forventninger og intellektuelle kapasitet. Alt dette er altfor lite.

Troen må slå rot i havet av Guds Barmhjertighet som kjenner ingen grenser.

Gud svarer til Habakkuk at ”synet venter på sin tid (…) Om det drøyer så bare vent”
Gud driver ikke med magi: at vi ber og – vipps, så skjer det.
Om noe skjer langsomt eller fort, det er alltid en prosess, for Gud hopper ikke over reglene – han OPPFYLLER dem.
Han gjør det på en måte som mennesket aldri vil være i stand til å spore og forstå.
Med andre ord: Kristus oppmuntrer oss til å løfte blikket. Det gjelder også å løfte blikket fra oss selv.
Interessant at apostlene ba Kristus om å ”gi dem større tro”.
Og Kristus svarer – indirekte – at de ikke har tro i det hele tatt.
Han sier at hvis de hadde litt, så ville det ha vært alt. Slik er det med Kristi Kropp i den hellige Kommunion: har dere bare en smule, så har dere hele Kristus.
Det er ikke mengden av det materielle som er avgjørende. Det er den minste delen: INTENSJON, som gjør deg til troende, eller …. utro, rett og slett.

For troen er sterkt knyttet til kjærlighet, og det er det bitre man hører i Jesu svar til apostlene, at de har ikke tro, for de elsker Ham ikke.
Apostlene hører, men hører ikke. Vil få, men uten å gi.

Et tre kan ikke vokse på to steder: vil du vokse av dine egne krefter, eller av Guds barmhjertighet?

Videre i dagens evangelium hører vi om den unyttig tjener som gjør hva han bare var skyldig å gjøre.
Kristus setter apostlene og oss på plass:
Det er ikke Gud som skal tjene oss, men vi som skal tjene Gud. Så enkelt er det.

Med troen er slik vi leser på et annet sted: ”den som har, skal få mer, og den som ikke har, skal bli fratatt det han tenkte at han har”.

Vi skal ikke ta imot Guds Ånd forgjeves: i sin Ånd gir Han oss ”styrke, kjærlighet og herredømme over oss selv”. Vi er godt utstyrt til å gjøre det som er jobben vår.

I dagens evangelium minner Kristus oss en gang til at det er ikke sosiale mirakler Han har kommet for å utføre, men det største mirakel av alt:
vår omvendelse.
Omvendelse som må skje i tiden.
Satan og hans engler har ingen tid. De har bestemt en gang for evig om de vil tjene Gud og mennesker…
Et menneske har tid til å lære seg å VELGE det gode, det som er verdig og rett i Guds Øyne.

Morbærtreet er vår menneskelig natur.

Havet er Guds Barmhjertighet.

Sennepsfrø er vår tro på Gud.

Av det lille frø skal vårt kjærlighetsforhold med Gud vokse eller minke.
Troen vokser gjennom våre bevisste VALG.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s