5 alm.uke søndag år c

1. lesning

Jes 6,1–2a.3–8
Se, her er jeg. Send meg!
I det år da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og mektig trone, og slepet av hans kappe fylte templet. Serafer stod omkring ham.
De ropte til hverandre: «Hellig, hellig, hellig er Herren, Hærskarenes Gud. All jorden er full av hans herlighet.» Boltene ristet i dørtersklene når ropet runget, og huset ble fylt med røk.
Da sa jeg: «Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper og bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, Herren, Hærskarenes Gud.»
Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo, som han hadde tatt med en tang fra alteret. Med den rørte han ved min munn og sa: «Se, denne har rørt ved dine lepper. Din skyld er tatt bort, din synd er sonet.»
Så hørte jeg Herrens røst: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Da sa jeg: «Se, her er jeg. Send meg!»

Responsoriesalme

Sal 138 (137),1–2a. 2bc–3. 4–5. 7c–8
Omkved: For englenes åsyn vil jeg lovsynge deg.
Jeg vil prise deg, Herre, av hele mitt hjerte.
Du lytter til mine ord.
For englenes åsyn vil jeg lovsynge deg,
tilbe deg vendt mot ditt hellige tempel.
Jeg vil synge om din godhet, din trofasthet,
for du har herliggjort ditt navn.
Den dag jeg ropte, gav du meg svar.
Min sjel fikk mot og styrke.
Alle jordens konger skal prise deg
og se hen til dine løfter.
De skal synge om Herrens veier,
for stor er Herrens ære.
Din høyre er min frelse,
alt mottar jeg av din hånd.
Herre, din miskunn er evig,
forlat ikke dine henders verk!

2. lesning

1 Kor 15,1–11 (kortere form: 15,3–8.11)
Dette er hva vi forkynner, og dette er hva dere har gitt deres tilslutning til
Brødre! [Jeg må nå minne dere om hva det gjaldt, det Evangeliet jeg forkynte dere: Det som dere tok imot, det som er grunnen dere står på – og som dere skal bli frelst ved, om dere holder fast ved det slik som jeg forkynte dere det. Men gjør dere det ikke, var det til ingen nytte at dere kom til troen!]
Hva jeg først og fremst bragte videre til dere, er da hva jeg selv har fått lære: At Kristus døde for våre synder, i overensstemmelse med Skriftene, at han ble begravet, og at han oppstod den tredje dag, fremdeles i henhold til Skriftene – og at han ble sett av Kefas, og så av de tolv. Derpå ble han sett av over fem hundre brødre på én gang – og av dem lever de fleste fremdeles, om enn noen er døde. Siden viste han seg for Jakob, og så for alle apostlene. Sist av alle viste han seg også for meg – et foster, som brått kom til verden.
[Ja, jeg er den ringeste av apostlene, knapt verdig til å kalles apostel, siden jeg har forfulgt Guds Kirke. Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og den nåde han har vist meg, har ikke vært bortkastet; nei, jeg har arbeidet hardere enn de alle – det vil si, ikke jeg, men Guds nåde, som er med meg.]
Kort sagt: Dette er hva vi forkynner, både de og jeg, og dette er hva dere har gitt deres tilslutning til.

Halleluja

Matt 4,19
Halleluja. Kom og følg meg, sier Herren,
så skal jeg gjøre dere til menneskefiskere. Halleluja.

Evangelium

Luk 5,1–11
De forlot alt og fulgte ham
En gang Jesus stod ved Gennesaret-sjøen, og folkemengden trengte seg om ham for å høre Guds ord, fikk han se to båter som lå ved bredden; fiskerne var gått i land og holdt på å skylle garnene. Han gikk da ombord i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land. Og sittende i båten underviste han så folket.
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet, og kast noten til fangst!» Simon svarte: «Mester, vi har strevet hele natten og ingenting fått. Men siden det er du som sier det, skal jeg forsøke et kast.» Så gjorde de det, og fikk en så stor mengde fisk at noten holdt på å ryke; de måtte vinke til kameratene i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. De kom, og begge båtene ble så fulle av fisk at de var nær ved å synke.
Da Simon Peter så det, falt han på kne for Jesus og sa: «Gå vekk fra meg, Herre, synder som jeg er!» For både han og alle som hadde vært med, var blitt redselsslagne over fangsten de hadde fått, – Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes også, som var i lag med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker.»
Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.

KOMMENTAR:
Det karakteristiske både i Jesajas, Paulus og Peters kallshistorier er at de alle ble kalt mens de var «på dypet»; på en måte på Guds territorium. For Jesaja og Paulus er det en visjon, for Peter; at han ble bedt om å «legge ut på dypet”.

Jesaja som står foran Guds trone uttrykker det samme som Peter da han ble konfrontert med Sannheten: ”Gå vekk fra meg, Herre, synder som jeg er!”

Her ligger også svaret for dem som lurer på om de har fått et kall. Et spesielt kall fra Gud. Hvordan ser du det, hvordan VET du det? Jeg tror det er lettere enn det ser ut til.

Fiskerne som var gått i land og holdt på å skylle garnene etter at de hadde strevet hele natten og ingenting fått, hadde ingen visjoner, men de var rede:
de kunne når som helst legge ut fra land, når som helst ta sjansen på å fiske, forlate det stabile, sikre, på en måte. De var klare til å samarbeide med vinden når det trengtes: det var deres vanlige rutiner og innstillinger som passet til yrket.

Peter og hans medarbeidere har satt opp ruse. Det skulle sikre større fangst. Og fisken som vanligvis biter best om natten i Genesaretsjøen, kunne selges om morgenen på markedet.
Nå skjedde det ikke.
De fisket hele natten, i mørke – De ser ikke og vet ikke hva som fanges i noten.

Jesus trengte Peter, hans båt, hans gode vilje, for å kunne forkynne Evangeliet: Han gikk ombord i Peters båt og ba ham om å legge litt ut fra land.
Så satte han seg ned og underviste folket.
Han underviste folk fra båten, fra petersbåten…

Fra sjøen snakket han som i et amfi. Ved at Jesus trakk seg litt tilbake og snakket mens han satt i båten ute på vannet, ble stemmen hans var mer hørbar.
På samme måte vil hver stemme som taler fra dypet, en stemme som er kjent med kontemplasjon, høres bedre.

Det som er ganske interessant her, er hvorfor Peter vil hjelpe denne vandrende predikanten og låne ham båten. I denne hendelsen fins det også noe som indikerer når vi blir åpne for Guds ord:
I møte med motgang, mangelen på suksess. Når vi blir trøtte av hverdagen, når vi ikke lenger kan stole på våre egen kompetanse og egne krefter og ideer for å oppnå suksess.

De fisket hele natten. Og fikk ingenting!

Men da Kristus var ferdig med å tale, ba han Peter legge ut på dypet og kaste noten til fangst. Og vi legger merke til at det har skjedd noe i Peter, vi ser det i måten han vender seg til rabbien på:
«Mester, vi har strevet hele natten og ingenting fått, men siden det er du som sier det, skal jeg forsøke et kast.»
Peter var en fisker som uten tvil kjente sin jobb, og han ikke var forpliktet til å lytte til rabbien der hvor det var han, Peter, som var ”mesteren”. Men han gjorde det, likevel. Han lyttet. HVORFOR?

Når Kristus ber ham om å kaste noten, kan vi anta fra teksten at noten allerede har blitt vasket og renset.

Slik skjer det hvis en er kalt til å forkynne Guds Ord: noten, som vi helt til nå fisket hva som helst med, må renses, vi kaster ut det vi ikke trenger. Alt som hindrer oss i å fange det som er bra, det som er næringsrikt. Alt dette som Kristus vil at vi finner i vår not, slik at vi kan bli fiskere som kan overbevise dem som fremdeles står på land og ikke våger, ikke har mot til å forlate alt og følge Herrens røst. Og jeg snakker ikke bare om dem som er kalt til innviet liv, men om alle som ble kalt til å leve Evangeliet. Det vil si: Et liv i sannhet.

Den eneste unnskyldning Jesaja og Peter hadde for å la være å svare på Guds kall, kunne ha vært den skremmende opplevelsen av egen syndighet, denne ikke gjennomskuede dybden mellom Skaper og skaperverk.

Men siden det er Han som ER som snakker til deg og ber deg om det, er det eneste som gjenstår å si:
«Her er jeg, send meg!»
Og med det forlate den gamle noten, det gamle mennesket med dets lyster og planer, for å være i stand til å motta ny kraft, en ny sterk not som vil være i stand til å holde den enorme nåden som Herren gir deg.

Og akkurat som Moses og David forble hyrder, forble Peter fortsatt fisker. Kristus omskolerer oss ikke, men han underviser oss ut fra vårt kall. Peter kunne bare fortsette å gjøre det han visste noe om: fiske!

Det er derfor det er så vakkert i Dominikanerordenen, at alle som kommer her, tjener med de gaver som Gud har utstyrt dem med.
Gud bygger på vår natur og opphever den ikke.

I det øyeblikket Jesaja føler seg uverdig, henter serafen en glo fra alteret og rører ved hans munn.
I de gamle mesopotamiske ritualer er rensing av leppene akkurat det samme som å rense hele personen. Du kan se kanskje denne merkelige parallellen mellom gloen fra alteret, og den Eukaristiske Herre, som ofres på alteret, renser og gir oss evig liv. Vi tar imot Kristi legeme med munnen. Hans Lære gjennom hørsel, syn, men Hans Legeme, hans offer for våre synder tar vi i munnen.

I Joh 13:10 sier Jesus: «’Den som er badet trenger bare å vaske sine føtter. Dere er rene, men ikke alle’ fordi han visste hvem som skulle forråde ham»
Her oppstår spørsmålet: hvorfor var ikke Judas ren?
Hva betyr ordet «ren”, ”renset” i Sannhetens ild?

Rensing, som når vi vasker hendene med såpe, viser oss skitt som har klistret seg til oss: uten renseprosessen forblir vi skitne, fordi vi ikke skiller oss fra det som forurenser, det som gjør oss skitne.

Judas overgav seg ikke til denne prosessen: han konfronterte seg ikke med sannheten, men han prøvde å bruke sannheten til sin egen fordel, som begrunnelse for sine egne overbevisninger. Bokstavelig talt: han solgte sannheten.

Når vi gjennomgår renseprosessen, vasker Sannheten våre føtter, og dermed resten også: vasker bort det som hele tiden klistrer seg til oss fra jorden: det vil si alt som ikke er av Gud. Føttene er vårt kontaktpunkt med jorden. Vi kan ikke unngå at til tross for alt vi gjør for å unngå synd, så er vi ikke rene. Men uansett: Gud må vaske våre føtter hvis vi vil ha del med Ham, i himmelen.

Fiskerne på Galilea-sjøen hadde inntekter som var større enn gjennomsnittet, og derfor måtte deres valg ha vært definitivt: de forlot alt som kunne sikre deres liv, til og med velstand.
Interessant er det, at igjen var det Peter, Jakob og Johannes: de som har vist mot til å miste alt for Kristus, som fikk oppleve nåden ved å bli med på Forklarelsens berg.

Ha mot i verden i dag, hvor det er så vanskelig for folk å ha mot til å bestemme seg for å ta radikale valg – ha mot til å betro båten din til Jesus så Han kan bruke den. Ha mot til å betro Gud alt det du har og det du vil ha. Den du er og den du vil være.

Bare hvis du overlater alt ditt til Gud, vil du være i stand til å motta alt fra Ham.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s