Contemplata Aliis Tradere

 

”I min Fars hus er det mange rom”(Joh.14, 2) – Jesu ord beskriver også Dominikanerordenen veldig godt.

Det finns forskjellige oppgaver og hver og en legger større vekt på det som de ser som det viktigste for Ordenens virke. Grunnen til det er at ditt kall bygges på din natur, og på dine, unike forutsetninger.

Men noe har vi felles, og det som er kjernen i det kallet blir godt beskrevet i Ordenens våpenskjolds symbolikk og mottoer. Det er det vi fikk i arv fra dem som gikk denne veien før oss. Mottoer er en slags huskelapper: de hjelper å kunne finne raskt det som er vårt kall,  fokusere på det, og oppmuntrer oss til å grave videre inn i konstitusjonene, Skriftene. Symbolikken og ord i mottoer er ikke klistremerker, men små adganger til den store essensen. Ved å meditere over dem er vi i stand til å definere det vi står for.

 

Et av våre mottoer sier ”Contemplata aliis tradere” / kontempler og gi videre/ og den går hånd i hånd med et av vår kongregasjons grunnprinsipper:

” Som apostoliske dominikanerinner er det vår målsetning at hele vårt liv skal være en forkynnelse av Guds Ord. Vi skal være lydhøre for Ånden og åpne for behovene for Kirken i verden.”

Som gjenklang av det leser vi i Ordenens grunnleggende konstitusjoner (§ IV) at undervisning og forkynnelse skal være en frukt av det vi selv mottar gjennom kontemplasjonen.

Ordene ”motta” og ”kontemplasjonen” er nøkkel-ordene her.

Ergo, å gi videre det vi har fått er vårt kall. Men, for å få må vi først gjøre oss disponible foran Gud slik at Han kan gi oss det Han vil.

La oss stanse ved nøkkelordet ”contemplata”.

Forskjellige ordbøker gir lignende definisjoner: contemplata – ”to look at with careful, and thoughtful attention”, ”to think about deeply and carefully”, ”a long and careful observation”, ”a calm, lenghty, intent consideration”,

Hvis vi skulle se på ordets etymologi, så er det ”con” plus ”templata”. Et tempel, et hellig rom. Der vi kommer inn i og stiller oss til Guds disposisjon.

I bønnelivet kan vi trekke ut forskjellige måter å be på. Muntlig bønn /for eksempel liturgien, rosenkransen/, meditasjon og kontemplasjon. De tre går gjerne inn, befrukter og utfyller hverandre. Men av dem alle er det kontemplasjonen som skulle være et slags resultat av de andre.

Generelt oppstår en bønn der hvor et menneske mer eller mindre bevisst vender seg til Gud, tenker på Ham, søker kontakt med Ham. Direkte, indirekte /kunsten eller kjærlighet til naturen for mange er en ”indirekte” måte å be på./ Meditasjonen er ett skritt videre: å søke Gud gjennom Skriftene, logisk slutning, osv. Her snakker vi om helt bevisst anstrengelse som sterkt involverer vårt intellekt. Som det ble sagt, det er i bønnen vi banker på, og hvor det ofte åpnes for oss på den andre siden, i kontemplasjonen.

Hva er kontemplasjonen, hvis det er nettopp den slags bønn som vi skal anstrenge oss for og som kan gi oss det vi kan formidle videre?

 

Contemplata aliis tradere?

 

For å kunne komme til ordets mening kan vi spørre dem som lever et kontemplativt liv. Men å leve et kontemplativt kall i et kontemplativt kloster er ikke det samme som å ha et kontemplativt kall, og det er også noe annet enn å kontemplere.

Det finns folk ”i verden” som har dype, kontemplative kall. Det sies at Gud gir det kallet til mange, men bare få våger å svare på det. Hvorfor?

Ikke alle får kontemplativt kall, dyp innsikt i Guds veier og deler profetens lodd. /de fleste ble martyrer…/, men nesten alle kan sikkert kontemplere.

Det er likevel noen betingelser å oppfylle for å kunne gå gjennom kontemplasjonens dør.

”Kontemplativ bønn forutsetter at jeg er villig til å gi meg HELT til Gud. Den minste vegren, den ubetydeligste reservasjon blokkerer bønnen totalt”- skriver Wilfrid Stinissen.

Her snakker vi om en slags motstand mot Gud. Kan hende – ubevisst , det jeg ikke er herre over. Kontemplativ bønn kalles ofte for ”overgivelsens bønn”. Med andre ord – der hvor vi er disponible. Der vi ikke er redde for å miste noe for Guds skyld. En annen ting er, at ofte når vi ”mister” så får vi mye mer av Ham. Å miste alt – fra de mest ubetydelige ting /la oss ikke tenke på det materielle, men helst på det intellektuelle, åndelige vi ”eier”…./, til å miste vårt ansikt og ære for Hans skyld. Kan vi det? Hvis det er motto i det kallet vi fikk, så må også nåden følge med!

Contemplata – der, hvor du åpner ditt hjerte fullstendig og uten frykt, er klar til å motta kjærlighet, men også slag i kjærlighets navn, vilje til forandringer, der hvor du bekjenner at Gud er Den som er ditt livs mening og retning. At intet menneskelig vennskap er over den, ingen kunnskap er over den, ingen glede er større enn å gi plass for Herren, la Ham rydde opp og kaste det Han vil fra dine skattkammer. Ikke, fordi skattene dine ikke er gode, men fordi du, for kjærlighets skyld, sammen med apostelen, regner alt for tap. (Fil.3, 8)

Hellige Teresa av Avila sier: ” få av oss forbereder seg til å la Herren avsløre /kontemplasjonen/ for oss.” Det vil si: dørene står åpne fra Guds side, men hvem vil gå inn?

Kontemplasjonen forandrer alle perspektiver i vår forhold med Gud, og omdefinerer alt. Det er der vår tro får næring, i den ”skje din vilje”- sonen. Vår relasjon forandres fra den  ”pliktoppfyllende” til den som gjør ting av kjærlighet til Gud. En som virkelig er forelsket spør ikke: ”Hvor skal vi gå?, hva skal vi spise”. Den sier: ”Herre, la meg kjenne dine veier, lær meg dine stier!” (Sal.25, 4) /For å bare nevne det: ”å kjenne” er noe annet enn ”å vite”. ”Å kjenne” er knyttet til det vi erfarer./

I Katekismen  kpt. III, 142, 143 leser vi:

”Ved sin åpenbaring «henvender den usynlige Gud, ut fra sin kjærlighets fylde, seg til menneskene som til sine venner og søker omgang med dem». Det eneste fyldestgjørende svar på henvendelsen er tro.

Ved troen underkaster mennesket Gud sin forstand og sin vilje. Med hele seg sier mennesket ja til Gud som åpenbarer seg. Den Hellige Skrift kaller menneskets gjensvar til Gud som åpenbarer, «troens lydighet». ”

Troen. Det er i troen vi blir forenet med Gud. For den som elsker, den har tillit til den han elsker, og vil gjøre bare det hva den Elskede ber ham om.

 

”Enda han var Sønn, lærte han lydighet ved å lide.” (Hbr.5, 8)

Det er, dessverre, planen også for oss, Kristi etterfølgere. Han er den eneste port vi kan komme til Guds Rike gjennom. Men – i stedet for å vente at livet blir tatt fra oss, kan vi gi vårt liv av vår egen vilje. For vår brødre og søstre:                                                                                ”Den som har ører å høre med, hør!” (Mark.4,9)

Om vi har troen kan vi se i de små hendelser og gjerninger, i det daglige. Tror vi at vi skal få alt det vi trenger hver dag? Om vi tror at Han nektet oss noe for at slik var det bedre for oss? Hvis vi ikke har fått noe, eller ikke har bestått eksamen? Du skal etterligne din Lærer og Mester og det er umulig å lære seg dette fra boken. Du skal erfare det selv: vennene som svikter, misforståelser, avvist kjærlighet, all slags demonisk aktivitet som skal piske deg for at du skal settes på prøve, og renses og etterligne din Lærer og Mester. Det er det kontemplasjonen leder deg til. Til dybdene. Og det er det vi er så redde for. Vi er redde så lenge vi ikke forstår at nettopp der ligner vi Vår Herre mest.

Du kontemplerer med ditt eget liv.

 

Kontemplasjonen er den enkleste og den vanskeligste type av bønn: fullstendig overgivelse.

 

Så….er vi der igjen? ”Contemplata aliis tradere”. Vi er ikke i stand til å gi andre frukten av vår kontemplasjon før vi finner det selv, hva vi er kalt til. Det er å etterligne Kristus i alt, kjenne det Hans hjerte ønsker, samstemme vår vilje med Hans, forstå at alt det onde vi har erfart i livet er vår del i Kristi Kors, vår del i Hans Frelsesverk.

For å forbli i troen i dag og styrke den i andre, må vi være klar over hvordan troen bekjempes i dag. Det er verken katarene eller arianere vi skal prøve å hjelpe med omvendelsen. En heretiker tar feil, men har fortsatt tro! Det vi snakker om i dag er veldig alvorlige forandringer som fører mennesker til selvdestruksjon på alle mulige måter og plan. Og jo mer rotete deres liv blir, jo mer fjern virker Gud for dem. Bak denne situasjonen står Guds fiende som fører en åpen krig mot Ham.

Uten overgivelsen kontemplerer vi bare oss selv. Selv – kontemplasjonen. Det vil si: et sted hvor vi pleier våre sår og komplekser, eller vår egen storhet.

 

Invitasjonen står åpen: ”Kom, og følg meg”

 

Contemplata.

 

 

2 thoughts on “Contemplata Aliis Tradere

  1. I read the google spanish translation of your reflection about contemplation. I do agree with your point of view and the difference between contemplation and contemplative vocation. Congratulations!!! Javier (Spanish teacher)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s