”Å miste er å finne”

 

 

Konfrontasjon er ikke det ordet vi gjerne knytter til kjærlighet, for ofte vekker det stort ubehag og forventning om forandringer. Men nettopp der kan kjærligheten finne grobunn.

Konfrontasjonen er det stedet hvor vi møter Jesus og sammenligner oss med Ham. Der taper vi alltid, men har reell mulighet for å lære oss å etterligne Ham. Og kun hvis vi er villige til å ta imot HJELP og er modige nok.

Den samaritanske kvinnen som ble konfrontert med sitt liv da hun hørte på Jesus, eller Maria Magdalena som på et øyeblikk forlot sitt gamle liv, er eksempler på modige, åpne mennesker. Alle som ble helbredet av Jesus: på legeme eller sjel, måtte først innrømme at de trengte lege.

Konfrontasjonen kan skje i det offentlige, men det er alltid vårt indre som hører Sannheten først, for Gud snakker til oss direkte, i vårt indre: der hvor Han bor. Det vi hører utenfra tenner opp tanker som er i oss allerede. Det er viktig å huske, at det som er adressert til oss er det bare vi som kan høre og svare på. Alt har mening. Alt har betydning. Og alt henger sammen. Men vi må anstrenge oss og prøve å forstå det vi hører. Kanskje ved hjelp av noen andre som vi har tillit til og kan snakke med.

Ofte vil frykten for forandringer slå på forsvarsmekanismer i oss, og gjøre det umulig for Gud å komme inn.

Derfor må du være helt overbevist om at alt tjener til ditt beste, og det er bare Gud som vet hva som skjer og foregår i deg. Selv om konfrontasjonen kan komme gjennom andre mennesker som peker på det som trenger helbredelse i deg. Direkte eller indirekte.

Det krever også mot og vilje, selv om lysten ikke alltid er der: å være tilstede her og NÅ. Ta imot det som du ble gitt: både søte og bitre biter. For NÅ’et er møtesteded med Gud og Hans Nåde. Som Hans Børli beskriver så riktig i et av sine dikt:

 

”Et meget lite ord

Nå.

Likevel rommer det

Hele evigheten.”

 

Hvis vi da løper fra det stedet, hvordan kan vi være tilgjengelige for Gud? Og Gud har sendt Sin Sønn akkurat av den grunn, for at vi skal kunne konfronteres med oss selv, gjennom Jesus Kristus som eksempel og få helbredelse gjennom Ham. Det er klart at konfrontasjonen gjennom andre mennesker sjelden er en behagelig gave å få. Den kan og er ofte både ubehagelig og smertefull. Men bak den står alltid Kristus som tillater det å skje for å kunne gripe inn, og helbrede. For – hvis vi sier, at vi ikke trenger lege, så kom Kristus til verden forgjeves.

Omvendelse er ikke bare å vende oss fra våre synder. Det er også: vende oss fra oss selv, skifte retning og perspektivet vi ser oss selv i. Omvendelsen fører til at vi ikke lenger vil ha det gamle menneske med på reisen. Ikke lenger gjemme oss bak det hver gang vi er bedt om å gi avkall på noe av det vi har samlet opp gjennom livet, og ikke har lyst å forandre på.

Jesus – som vi leser i Evangeliet – kunne bare hjelpe dem som har oppdaget at de mangler noe gjennom konfrontasjonen med Hans fullendte kjærlighet. Han kunne ikke hjelpe dem som påsto at de hadde alt. Den rike, unge mannen som gikk hjem etter å ha snakket med Jesus, var trist for han eide mye (jfr. Matt, 19,22). Han var også eksempel på alle de folk som ikke klarer å se sin elendighet og fattigdom. Kunne vi forestille oss den samme unge mannen si: ”Jeg eier mye, men jeg har ingenting”?

Den unge mannen var bare redd for å miste: først og fremst sin status som var bygget på materiell rikdom. For selv om man selger alt det man eier, kan man fremdeles prøve å beholde ANSIKTET, sin ære.

Den som bekjenner at Jesus Kristus er Herre, setter seg selv med det samme i tjenerens posisjon: fra nå av vil tjeneren gjete Herrens sauer og ikke sine egne. Fra nå av vil han ikke gå hvor han vil, men dit Herren sender ham til.

Det høres hardt ut, men bare for nybegynnere. De som er i Kristus’ skole, vet at ”uten Ham kan de intet gjøre”, både av de store og små ting, og at jo raskere vi overgir oss til Hans barmhjertighet og den tøffe konfrontasjonens skole, jo snarere kan vi etterligne ham, og det var det han ønsket mest: at Guds barn ligner på sin Far i Jesus Kristus.

Ofte erkjenner vi gjennom våre forsvarsmekanismer at vi ble konfrontert med noe som verken hører til vår konstitusjon eller vår kjærlighet, men som befinner seg i oss.

La oss si, noen har sagt at du er sjalu.

– nekter du med en gang?

– blir du sint? aggressiv?

– prøver du å forsvare deg selv?

Eller – sier: ”- Kanskje du har sett noe jeg ikke er klar over. Føler meg ikke sjalu nå, men jeg vet at jeg kan være det.”

Bare de som er åpne for forandringer, vekst og kamp, og ikke er så selvopptatte at de vil tegne sitt eget portrett i andre menneskers øyne og ha kontroll over det: bare de er i stand til å konfrontere sitt liv med Sannheten og – med Guds hjelp – etterligne den ydmyke, sårbare og fattige Kristus.

Livet er kort. Den som vil beholde ansiktet sitt, den skal miste det, men den som vil miste det for den Ydmyke Jesus’ skyld, den skal finne det.

 

Milde Jesus. Ydmyke Jesus.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s